Update
Heiiisann bloggen! Husker jo nesten ikke hvordan man gjør dette her, men jeg tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering for dere som fortsatt (!!!) utrolig nok er innom bloggen hver dag. For ganske nøyaktig et år siden hadde jeg akkurat kommet hjem etter å ha bodd hos min aller beste Meret fra Sveits hele helgen, hvor vi hadde solt oss ute ved bassenget hennes helt til kvelden da vi dro en svipptur innom Universal Studios med årspassene våres. Kan si hverdagen ser litt annerledes ut nå!
Dette bildet postet jeg 29/4-13 på bloggen. Så gøy å kunne se tilbake på!
Kan jo fortelle at ja - det er mulig å holde kontakten selv om man ikke bor i samme land. Meret og jeg skyper minst en gang i måneden, og snakker sammen flere ganger i uka. I slutten av sommerferien var jeg på besøk hos henne i nydelige Sveits, og i juleferien kom hun til meg og stod på langrenn for aller første gang!
Raymond aka Rayray, husker dere han? Han skulle en tur innom Sveits og ville derfor overraske Meret med min hjelp, MEN han visste ikke at jeg også var der! Så da var vi alle samlet igjen i Sveits, sykt!!
Dette er i Norge i jula <3 Som dere ser tar vi ganske like bilder uansett hvor lenge vi har vært borte fra hverandre hahaah. Mulig jeg også får tatt meg en tur til Sveits i sommerferien!
I februar dro jeg med familien min tilbake til mitt vakre, nydelige, herlige Florida, og jeg kan love dere at det var en spent Sine som kjørte inn i byen min, Altamonte Springs, etter så mange måneder. Husker det kriblet i magen, nesten like mye som da jeg var på vei gjennom dørene på Gardemoen da min norske familie og venner tok meg imot. Vi hadde hvert fall noen fine dager sammen med vertsfamilien min, selv om det var rart å se de to verdenene mine under samme tak. Det er jo to helt forskjellige liv. I tillegg bor det for øyeblikket en fransk utvekslingsstudent på rommet mitt i Florida, noe som var litt trist, men han har tatt godt vare på det så det gikk greit. Vertsfamilien min er hvert fall akkurat den samme nå som før, og holdt oss i aktivitet fra morgen til kveld.
Fransk utvek, vmor Leigh Ann, meg, vfar Adrian vsøs Caitlin og søs Sandra
Min kjære hundevov, som TAKK GUD husket meg etter få minutter <3
Utrolig nok fant vi også aktiviteter som de ikke har tatt meg med på før...
Dro også en tur på skolen! Husker dere Mr. Harsh? Han er min yndlingslærer over alle lærere, og i fjor var han en stor hjelp for meg. Jeg snakket masse med han om ting var vanskelige med vertsfamilien eller hva som helst annet, og jeg kom faktisk gråtende til han hvert fall en gang. Tenk så heldig jeg var som hadde en lærer jeg stolte så mye på? Ikke bare det, han er den sprekeste og morsomste 60-åringen i verden - det sier vel sitt når han twerka på pulten foran hele klassen. Noen av de beste minnene jeg har fra USA, må være fra timene hans. Uansett da, så fikk jeg være med i timen hans, hvor han blant annet intervjuet meg foran klassen om alt fra isbjørner til russetid. Jeg har forresten fortsatt kontakt med han via mail, og har planer om å sende han russekortet mitt som er inspirert av han, haha!
Han gikk for å møte familien min på kontoret mens jeg fortsatt stod og sa hei til noen venner. Med armene i været ropte han "Welcome, Sine's family!", og når jeg kom for å vise dem litt rundt på skolen, stod han ivrig og fortalte historier fra fjoråret. Han har også fått meg til å love at jeg skal be han i bryllupet mitt. Unner alle utvekslingsstudenter å møte en Mr. Harsh!
Her er min heeerlige Reinaldo! Den eneste jeg fikk bilde med fra skolen dessverre... Rektor var også og hilste på både meg og familien min, noe jeg synes var veldig koselig gjort! Så typisk amerikansk <3
Jeg kunne skrevet i evigheter om hvor rart det var at huset så og luktet helt likt ut, eller hvordan jeg følte at jeg var på vei til en helt vanlig skoledag da vi kjørte den kjente ruta jeg kjørte hver dag i et år, og jeg kjenner at jeg faktisk savner å kunne skrive ned det jeg tenker og dele det med mennesker som vil lese. Men siden jeg har en historieprøve i morgen har jeg dessverre ikke tid til det. Noe av det jeg ville si med dette innlegget, er at jeg også har det helt herlig her hjemme i Norge. Jeg trives faktisk bedre nå enn det jeg gjorde før jeg dro på utveksling. Til dere som kanskje skal dra til sommeren: ikke tenk på alt det dere går glipp av eller at vennene deres kommer til å glemme dere, fordi de beste vennene er der, uansett. Og om det skulle være noen tvil etter å ha lest bloggen min, så anbefaler jeg utveksling på det sterkeste. Du kommer hjem som en bedre versjon av deg selv, garantert.
- Sine
#utveksling #utvekslingusa #florida
Skriv en ny kommentar
Heiiisann bloggen! Husker jo nesten ikke hvordan man gjør dette her, men jeg tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering for dere som fortsatt (!!!) utrolig nok er innom bloggen hver dag. For ganske nøyaktig et år siden hadde jeg akkurat kommet hjem etter å ha bodd hos min aller beste Meret fra Sveits hele helgen, hvor vi hadde solt oss ute ved bassenget hennes helt til kvelden da vi dro en svipptur innom Universal Studios med årspassene våres. Kan si hverdagen ser litt annerledes ut nå!
Dette bildet postet jeg 29/4-13 på bloggen. Så gøy å kunne se tilbake på!
Kan jo fortelle at ja - det er mulig å holde kontakten selv om man ikke bor i samme land. Meret og jeg skyper minst en gang i måneden, og snakker sammen flere ganger i uka. I slutten av sommerferien var jeg på besøk hos henne i nydelige Sveits, og i juleferien kom hun til meg og stod på langrenn for aller første gang!
Raymond aka Rayray, husker dere han? Han skulle en tur innom Sveits og ville derfor overraske Meret med min hjelp, MEN han visste ikke at jeg også var der! Så da var vi alle samlet igjen i Sveits, sykt!!
Dette er i Norge i jula <3 Som dere ser tar vi ganske like bilder uansett hvor lenge vi har vært borte fra hverandre hahaah. Mulig jeg også får tatt meg en tur til Sveits i sommerferien!
I februar dro jeg med familien min tilbake til mitt vakre, nydelige, herlige Florida, og jeg kan love dere at det var en spent Sine som kjørte inn i byen min, Altamonte Springs, etter så mange måneder. Husker det kriblet i magen, nesten like mye som da jeg var på vei gjennom dørene på Gardemoen da min norske familie og venner tok meg imot. Vi hadde hvert fall noen fine dager sammen med vertsfamilien min, selv om det var rart å se de to verdenene mine under samme tak. Det er jo to helt forskjellige liv. I tillegg bor det for øyeblikket en fransk utvekslingsstudent på rommet mitt i Florida, noe som var litt trist, men han har tatt godt vare på det så det gikk greit. Vertsfamilien min er hvert fall akkurat den samme nå som før, og holdt oss i aktivitet fra morgen til kveld.
Fransk utvek, vmor Leigh Ann, meg, vfar Adrian vsøs Caitlin og søs Sandra
Min kjære hundevov, som TAKK GUD husket meg etter få minutter <3
Utrolig nok fant vi også aktiviteter som de ikke har tatt meg med på før...
Dro også en tur på skolen! Husker dere Mr. Harsh? Han er min yndlingslærer over alle lærere, og i fjor var han en stor hjelp for meg. Jeg snakket masse med han om ting var vanskelige med vertsfamilien eller hva som helst annet, og jeg kom faktisk gråtende til han hvert fall en gang. Tenk så heldig jeg var som hadde en lærer jeg stolte så mye på? Ikke bare det, han er den sprekeste og morsomste 60-åringen i verden - det sier vel sitt når han twerka på pulten foran hele klassen. Noen av de beste minnene jeg har fra USA, må være fra timene hans. Uansett da, så fikk jeg være med i timen hans, hvor han blant annet intervjuet meg foran klassen om alt fra isbjørner til russetid. Jeg har forresten fortsatt kontakt med han via mail, og har planer om å sende han russekortet mitt som er inspirert av han, haha!
Han gikk for å møte familien min på kontoret mens jeg fortsatt stod og sa hei til noen venner. Med armene i været ropte han "Welcome, Sine's family!", og når jeg kom for å vise dem litt rundt på skolen, stod han ivrig og fortalte historier fra fjoråret. Han har også fått meg til å love at jeg skal be han i bryllupet mitt. Unner alle utvekslingsstudenter å møte en Mr. Harsh!
Her er min heeerlige Reinaldo! Den eneste jeg fikk bilde med fra skolen dessverre... Rektor var også og hilste på både meg og familien min, noe jeg synes var veldig koselig gjort! Så typisk amerikansk <3
Jeg kunne skrevet i evigheter om hvor rart det var at huset så og luktet helt likt ut, eller hvordan jeg følte at jeg var på vei til en helt vanlig skoledag da vi kjørte den kjente ruta jeg kjørte hver dag i et år, og jeg kjenner at jeg faktisk savner å kunne skrive ned det jeg tenker og dele det med mennesker som vil lese. Men siden jeg har en historieprøve i morgen har jeg dessverre ikke tid til det. Noe av det jeg ville si med dette innlegget, er at jeg også har det helt herlig her hjemme i Norge. Jeg trives faktisk bedre nå enn det jeg gjorde før jeg dro på utveksling. Til dere som kanskje skal dra til sommeren: ikke tenk på alt det dere går glipp av eller at vennene deres kommer til å glemme dere, fordi de beste vennene er der, uansett. Og om det skulle være noen tvil etter å ha lest bloggen min, så anbefaler jeg utveksling på det sterkeste. Du kommer hjem som en bedre versjon av deg selv, garantert.
- Sine
#utveksling #utvekslingusa #florida
Celina
Sine
Det jeg savnet mest med Norge var nok friheten. Friheten til å dra ut når jeg ville, til å kunne ta bussen til venner/byen, og til å bestemme litt mer selv. Jeg hadde det generelt ganske strengt i USA, noe som er vanlig. De behandler deg litt mer som et barn. For eksempel fikk jeg ikke ha pcen på rommet (noe som gjorde det vanskeligere å bla. blogge ofte), og jeg og vsøs måtte lade mobilene våre på et annet rom på natten. Vmor ville alltid vite når jeg satt på med noen på min egen alder, og gjerne ha fullt navn og nummer i tillegg. Med andre ord stolte de ikke så veldig mye på oss... Men ikke la dette skremme deg, SÅ strengt er ikke vanlig, og som jeg tror du har skjønt om du leste bloggen min, så hadde jeg the time of my life likevel.
Det jeg nå i ettertid savner mest med USA, er blant annet maten og hvor ofte vi spiste ute, selv om jeg la på meg så det holder på grunn av dette. Det er jo så utrolig mange muligheter. Jeg savner været (obviously), hvor hyggelige folk er og hvordan du kan ha en samtale med en tilfeldig på gata, å ha et basseng i hagen og å kunne ligge ved bassengkanten å gjøre lekser, og at jeg klarte å trene nesten hver dag, selv om treningene var mildt sagt jævlige. Haha, anbefaler likevel å bli med på noe, siden det helt klart er den letteste måten å bli kjent med nye på. Jeg savner også footballkampen på fredagskvelden, og school spiriten! Alle er så stolte over skolen sin. Uff, jeg kunne sikkert fortsatt i det uendelige, men nå blir denne kommentaren helt sykt lang, sorry!
Jeg måtte tenke litt på hva jeg angrer på nå i ettertid. Kanskje at jeg ikke har holdt bedre kontakt med de fleste, fordi det var ikke alle jeg følte det var like naturlig å kontakte da jeg dro tilbake til Florida for å finne på noe etter så lang tid.. Og de jeg har holdt kontakten med mest, fikk jeg dessverre ikke mulighet til å møte fordi de nå går på college andre steder. Så ja, tror det må være det jeg angrer mest på. Og kanskje det at jeg skulle tatt litt mer initiativ da jeg var i USA, amerikanerne er veldig flinke på å si feks at dere kan finne på noe, men så tar de aldri egentlig kontakt. Ikke nødvendigvis fordi de ikke vil, det er bare sånn de er. Og da hadde kanskje jeg en tendens til å gå rundt å vente på at de skulle kontakte meg, når jeg heller bare skulle tatt initiativ selv.
Masse lykke til, og som sagt, gjerne legg igjen bloggen din om du har en/skal ha! Så spennende å lese :) Du kommer nok til å få et fantastisk år!
Celina
Sine
Og jeg er helt enig i det du sier om at det ikke spiller noen rolle hvor du kommer så lenge du gjør det beste ut av det! Det blir to helt forskjellige opplevelser å by midt i NYC vs. i Montana på en gård, men uansett vil du få unike opplevelser for livet med en riktig innstilling, som du ikke hadde fått om du ikke hadde tatt sjansen på utveksling.
Jeg fikk veldig mersmak av å være utvekslingsstudent, så tankene etter USA har vært å oppleve verden og studere i utlandet om mulig. Føler på en måte jeg har prøvd ut land som er ganske like Norge ved å bo i USA (og da tenker jeg på at de er like på den måten at begge er rike, vestlige land, for selvfølgelig finnes det tusen forskjeller), så etter sommeren skal jeg studere tre måneder i Vietnam og tre i Ghana :) Etter det studerer jeg nok hovedsaklig i Norge, men de fleste universiteter og høgskoler har utvekslingsprogram i studiene sine, så da tar jeg nok garantert et år i et nytt og spennende land i løpet av studiet mitt om mulig! Året mitt i USA fikk meg til å ville lære mer om forskjeller rundt omkring i verden og oppleve dem "first hand". Svarte det på spørsmålet ditt? :)
Celina
Sine
Celina
Aurora
Sine
Når det kommer til vertsfamilien, er det jo som du sier ikke mulig å vite på forhånd. Men husk at alle vertsfamilier må godkjennes av organisasjonen du reiser med, og i de aller aller fleste tilfeller blir ikke vertsfamilier som ikke egner seg, godkjent. Du har sikkert hørt noen skrekkhistorier, men det er også som regel disse man hører, og ikke alle de tusenvis av fine historiene! Skulle du likevel få en familie som ikke er egnet, eller som rett og slett ikke passer deg, har du et stort støtteapparat bestående av kontaktperson, organisasjon i USA, organisasjon i Norge og familie her hjemme som alle vil hjelpe deg med å få det bra :) Har mange venner som var på utveksling, et par som byttet vertsfamilie, men ikke EN som ikke hadde et fantastisk år!
Jeg reiste som du vet med STS og da har man mulighet til å ønske tre stater for en ekstra pris, noe jeg gjorde. Dette tror jeg egentlig helt ærlig er litt tull, og bare en annen måte å få inn penger på.. Veldig få som faktisk kom til de statene de ønsket. Jeg ønsket tre forskjellige, husker egentlig ikke hvilke, men Florida var ikke en av dem. Og etter året mitt er jeg SÅ GLAD for at jeg ikke kom noe annet sted! Når det er sagt tror jeg alle tenker sånn, fordi det egentlig ikke spiller noen rolle hvor du kommer (med mindre du ser for deg noe spesifikt, som feks et strandliv eller byliv, og sånne forhåpninger er nok ikke så smarte å ha). Utvekslingsopplevelsen er forskjellig for alle uansett hvilken stat du havner i, og uansett kommer det til å bli unikt! Bare tenk å få oppleve "the deep South", eller gårdslivet i Midtøsten, eller New England-statenes byliv; opplevelsene blir HELT annerledes!
Jeg vil absolutt anbefale STS nå i ettertid! De har ikke like mange skrekkhistorier som mange andre organisasjoner, som feks EF har. Det tror jeg egentlig bare er fordi EF har så mange studenter, så da blir det også naturligvis flere negative opplevelser. Explorius har ikke min familie her hjemme i Norge hatt en så veldig positiv opplevelse med da vi hadde utvekslingsstudent boende hos oss, men dette var bare en hendelse så jeg vil ikke si noe om hele organisasjonen i generelt. Jeg har egentlig ingen negative sider ved STS, men den aller største grunnen til at jeg valgte å reise med dem var pga NY-campen på starten av året! Vet at Explorius har en 3-dagers camp i NY og at EF har en 10 -dagers (?) camp i Vermont, tror jeg det er. Men jeg foretrakk absolutt STS sin, og etter å ha vært der selv har jeg bare masse positivt å si om den! Suuper bra :)
Håper jeg svarte på det du lurte på, hvis ikke eller om du har flere spørsmål er det bare å spørre! Du kan kontakte meg på sineskiaker@hotmail.com om du vil, eller bare kommentere her :) Lykke til og håper du velger å reise!